Thousand Buddha Caves

Vi har fått besøke flere Buddha huler på vår vei. Kizil hulene låg langs en elv i en frodig dal, av de 23 hulene som var åpen fikk vi besøke omlag ni. Dessverre var det lite å se ettersom de er blitt strippet av arkeologer fra den vestlige verden, ødelagt av muslimer eller røde garden under kulturrevolusjonen. Men som vårt første møte med Buddha hulene var det en spennende opplevelse å klatre opp i fjellsidene. Utenfor Turpan, etter å ha kjørt gjennom flamme dalen som er et fargesprakende sandsteinsfjell, kom vi til Bezeklik hulene. Hulene ligger i en spektakulær ørken kløft. Dessverre har de lidd mye samme skjebne som Kizil hulene. I tillegg er det meste av det som ble tatt ut av tyske arkeologer, blitt ødelagt under andre verdenskrig. Når vi så besøkte de vel bevarte Mogao hulene utenfor Dunhuang, var det med hakeslipp vi ble stående å beundre den 30m høye Buddha statuen i hule nummer 96. Av de rundt 600 hulene er vel 30 åpen for publikum. Vi besøkte omlag ti av de. De fargerike veggmaleriene og de mange Buddha statuene gjorde sterkt inntrykk på oss. Til tross for den tilrettelagte parken og moderne fasiliteter like ved, var det enda ørlite magi igjen i luften. Mogao hulene får terningkast 6 av oss!

Karaoke night out!

Vi besøkte en karaoke "bar" med eget rom på et fem stjerners hotell. Det skulle bli en meget artig kveld. Rommet kom inkludert med 1 flaske vin og 24 flasker øl, samt snacks. Innredningen var som fra gode gamle danskebåten, med teppe på gulvet, og skinn på veggene i spettet diskolys. Teknikken var upåklagelig, med touch-screen teknologi. Vi laget egne spill lister, som vi ivrig sang (eller Tove sang, når noen ikke med kraft tok fra henne mikrofonen :-)). En virkelig kulturell opplevelse vi ikke ville vert foruten.

Dunhuang

… denne byen hadde en langt mer kinesisk "feel" en de tidligere besøkte, her såg vi flere bygninger i kinesisk arkitektur (kinavipp tak), utbroderte porter, rene gater, og mer moderne butikker. Felles nevneren for begge oase byene er at de dukker opp ut av intet, disse grønne lungene midt i den tørre flate ørkenen. Dunhuang er utelukket kjent og besøkt av turister for sin nærhet til Mogao hulene. En annen attraksjon i byen er halvmånesjøen som er situert mellom høye sandyner like utenfor byen. Her var turist faktoren høy og tusenvis av kinesere i knall oransje sokker på bena som, kjørte ATV, red på kameler eller akte ned sandynene. En blandet opplevelse med andre ord.

Turpan

Turpan ligger i Turpan senkingen, et av jordens mest lavtliggende områder, -155 meter under havet! Byen er berømt for sin drue produksjon, og husene av tørket leire. Vi besøkte bl.a. druedalen som er full av vinstokker og espalierer fulle av druer. De mange mursteins siloene til tørking av druer, gjør at du får kjøpt rosiner på hvert gatehjørne. Vi fikk også besøkt et underjordisk vanningsanlegg, ruin byen Jiaohe, og Imim Ta Moskeen. Men det mest minnerike fra vårt opphold var nok sykkel turen vår :-)

Kjøttmarked - hva med tunge til middag?

Taklamakan ørkenen og dens oase byer

For to tusen år siden ble et bånd av oase byer etablert langs nord og sør siden av den brennhete Taklamakan ørkene, byene ble en viktig del av silkeruten. Vi fikk besøke to av disse oase byene, TURPAN & DUNHUANG, samt campe flere netter i Taklamakan ørkenen, eller langs bredden av den. Ørkenen omtales ofte som den nest største etter Sahara ørkenen. Vi tilbrakte til sammen ni dager i og rundt ørkenen. Bare å krysse den tar dagevis med kjøring. Nettene i telt var svale og krevde ingen sovepose, temperaturen i oase byene var til tider over 45 grader, og air condition på hotellene en nødvendighet.

Karakoram Hwy & Karakol Lake

Karakoram veien var i sin tid en utløper fra silkeruten. I 1970-80 årene ble det bygget en vei langs den gamle karavanen over fjellet for å binde Kina og Pakistan sammen, et samarbeidsprosjekt mellom de to landene. Den 1300 km lange veien fra Kashgar til Islamabad, strekker seg gjennom Pamir fjellene med topper på opptil 8000 moh. Vi kjørte en dag langs veien til vi var på 4000 meters høyde, og 80 km fra Tadjikistan. Vi slo leir ved Karakol Lake (svartsjøen) på 3600 moh. Fra den pikktoreske innsjøen kunne vi skimte toppen på Kongur Shan, 7719 moh. Et flott skue mot den turkis blåe sjøen, som var omkranset av grønne beiteområder og gressende dyr. Da vi slo leir for kvelden hadde vi ikke slått av tenningen for det auste på med selgere, hester og kameler. Vi satte opp leir samtidig som det satte opp salgsboder og kamel / hest utleie. Det var en annerledes camping opplevelse med 15 kameler gressende rundt teltet vårt :-)

E-mail og andre begrensninger

Det har vert ulike restriksjoner fra land til land angående internett tilgang. You tube, Facebook har vert gjengangere som ikke har vert tilgjengelig. Men Kina har vert den eneste landet hvor vi til og med ikke kom inn på vår blogg. Det har ikke bare vert internett restriksjoner i Kina, men restriksjoner for hvor vi som gruppe kan reise, overnatte, hva vi kan besøke osv. Vi har hatt med oss en eskorte fra de kinesiske myndighetene i tillegg til lokale guider. Ironisk nok har oppholdet i Kina føltes mer kontrollert og overvåket enn i Iran.

Kashgar

Vårt første møte med Kina var silkerute byen Kashgar, som ligger ved foten av Taklamakan ørkenen og Pamir fjellene. Det ble etablert en kinesisk garnison her i 78 e.kr., men området falt under islamsk utbredelse på 800-tallet, og Kasghar ble ikke en del av det kinesiske rike for på 1700-tallet. Den islamske innflytelsen er fremdeles sterk i Kashgar og Xinjiang provinsen, og på mange måter følte vi oss fremdeles i et "-stan land”. Men de mange fargerike og til tider overveldende skiltene på samtlige bygninger vitnet om at vi var i Kina. Skiltene har foruten store kinesiske bokstaver, små oversettelser på engelsk. Til tider er oversettelsene morsomme, da det tilsynelatende er kjørt gjennom "google translate".
Kinamaten er like god, viss ikke bedre, og dumplings ble vår nye favoritt. Vi fikk besøke et dyremarked, Id-Kah Moskeen, Aba-Khoja, Mao statuen, People's Park, hvor kortspill/gamling var en populær aktivitet. Men det beste med byen for vår del var de atmosfæriske gatene i gamle byen, med de mange håndverkerne.

Å krysse grenser

Da vi krysset grensen fra Tyrkia til Iran, tilbrakte vi 7 timer med venting i 42 varmegrader, for aa vente på et dieselkort. Da vi krysset grensen fra Kyrgyzstan til Kina, satte vi en ny rekord. I løpet av 12 timer krysset vi to kyrgiske grenseposter, og fire kinesiske, for vi endelig var i Kina. De seks ulike grense posten strakte seg over 100 km.

Song-Kul Lake

På 3016 moh ligger den flotteste plassen i sentral Kyrgyzstan. Song-kul Lake er omkranset av flate frodige beiteområder, og trekker til seg flokker med dyr og deres gjetere hver sommer. Fra mai - september bor gjeterne i Yurter ved innsjøen. Vi var heldig og fikk besøke Murat og Mira i deres yurt, der vi ble invitert inn på brød, yak smørkrem og te. Murat passet på omlag 400 sauer, 30 kyr, og 40 hester. Det var en spesiell opplevelse og få besøke en autentisk yurt (som ikke var annerledes fra de turist yurten vi hadde bodd i tidligere), og kjenne på den fantastiske gjestfriheten. Samme ettermiddag skulle Murat og vennene hans spille polo, eller BUZKASHI, og vi fikk være tilskuere til denne eldgamle sporten. De delte seg inn i to lag som kjempet om først å legge en dyrekropp på en målmatte, og hvor alle midler er tillat. Selvsagt som alt annet i Kyrgyzstan skjer det fra en hesterygg. Dagens "ball", eller dyrekropp var en geit, som var kappet av hode og føtter, og lagt i kaldt vann for å hardne. Det var et mylder av liv rundt denne polo kampen, og et spennende vindu inn i en nomade kultur som fremdeles lever i beste velgående.
Song-Kul lake ble også stedet der Annlaug for første gang kom seg opp på en hesterygg. Enda en ny opplevelse, og en god måte å utforske området på.
På kvelden arrangerte vi en fotballkamp mellom turister (vår gruppe) og kyrgiske cowboys (barn i hovedsak). Vi fikk snart erfare at 3016 moh kan ta pusten fra hver og en, og vi tapte fortjent 7-2, men vant et herlig minne fra Song-kul Lake.

Yeti-Oguz Canyon

... eller Blomsterdalen som den også er kalt, var i sannhet et paradis for fjellblomster, i et slikt mangfold at den kunne imponere selv den mest erfarne botaniker. Vi bodde i en Yurt camp langt oppe i dalen, 2600 moh. Her ble vi tatt godt vare på av vertskapet, som disket opp med nydelig mat, en kveld fikk vi hel stekt lam som var grillet på spyd like utenfor yurt’en. Dalen ble utgangspunktet for flotte fotturer, og hesteridning for de som ønsket det. På nytt fikk vi besøke en yurt, sist var det en slange på besøk, denne gangen en liten fjellmus, men heldigvis ikke i vår yurt. Vi benyttet anledningen til å utforske noe av dalen første dagen, og andre dagen tok vi oss opp på nærmeste fjelltopp, 3200 moh, med spektakulær utsikt over dalen og Lake Issyk-kul. De mange isbreene som dekker fjelltoppene og strekker seg ned i dalen, var et fantastisk syn, kombinert med den deilige duften av mint blomstrene.
Yurt campen er også besøkt av DNT på deres turer til Kyrgyzstan. Området er vel verdt en tur, og en personlig favoritt. Kanskje er vi tilbake en dag med turlaget.

Lunsj stopp langs Lake Issyk-Kul

Fotball VM finale i Cholpon Ata ved Lake Issyk Kul

Issyk-Kul Lake

Issyk-kul Lake ligger mellom de nordlige og sentrale Tian Shan fjellene, og navnet betyr varm sjø på Kyrgisk. Innsjøen er 170 km lang, 70 km bred og har en dybde på opptil 695 m, og er verdens nest største alpine innsjø, etter Lake Titicaca. Vi campet to netter langs bredden av sjøen, både på nordlige og sørlige side. Det varme vannet var lett å komme seg uti, og gav en herlig nedkjølig fra de varme sommerdagen i lavtliggende strøk (under 3000 moh). Det er bebyggelse rundt store deler av innsjøen, og dessverre ikke de mest pittoreske byene pga mye søppel, noe vi heldigvis ikke såg i høyere strøk i Kyrgyzstan. Dagene ved innsjøen ble dermed mer etappe / bade-stopp enn høydepunkt. Det mest fasinerende var å ligge på en strand å sole seg med utsikt over snødekkede fjellkjeder i horisonten.

Kyrgy Ride-In Kiosk

Chong-Kemin Valley & National Park

Øst for Bishkek og nord for Lake Issyk-Kul ligger Chong-Kemin NP, som vi var heldig å fikk besøke i to dager, og uheldig nok til å ha daglige tordenbyger og øs pøs regn hver natt. Derfor passet det bra at det var her vi raftet, White Water Rafting ned Chong-Kemin River. Jeg klarte å lokke med meg Annlaug som er fersk utdannet svømmer av voksen opplæringen. Med russiske guider og utstyr fra tidligere sovjetunionen, satte vi oss i en gummi båt ned elven. Første delen av turen som tok to timer var rolig og gav oss tid til å nyte den vakre naturen. Den frodige dalen som er omkranset av høye fjellkjeder på begge sider med snødekkede topper tok pusten også fra oss nordmenn. Ikke rart DNT har årlige fotturer til dette fjellandet. Den siste delen av elven var noe mer utfordrende, grad 3-4, og fikk opp adrenalinnivået i kroppen vår. En vakker og spennende opplevelse.
Etter middag andre dag, og nye tordenbyger, valgte vi å forlate det allerede våte teltet vårt og gå 200 m opp veien til Ashu Guest House, som er en liten perle av et vertshus i en ellers så grå landsby. Innredningen var som på et fem stjernes hotell, og den varme dusjen og den tørre sengen føltes himmelsk. Det at vi ble servert hjemmelaget bringebær syltetøy på pannekaker ble bare prikken over i-en.

Bishkek

Kyrgyzstan's hovedstad Bishkek var en interessant og overkommelig by, med gå avstand til alle severdighetene. På mange måter har vi opplevd Kyrgyzstan som langt mer moderne enn de øvrige -stan landene, til tross for at det er det fattigste landet. Det skyldes nok mest at landet er åpent for vestlig innflytelse, og at turist næringen her er velkommen av myndighetene. Ting som by kart, pene postkort, kalendere er det første gangen vi ser siden Tyrkia og Iran. Da vi gikk av taxi'en ved Ala-Too Square, som er byens hjerte, var den utbrente finansbygningen en tydelig påminnelse om opptøyene som var der i mars-april i år. Det samme var ødeleggelsen av gjerdet rundt administrasjons byggingen (The White House). Det beste med Bishkek for vår del var den gode maten på restaurant Cyklon, en italiensk restaurant med utsøkt pizza. Vår Kyrgiske suvenir ble ogsåå kjøpt i Bishkek, et eget telt: Red Fox Comfort 3, som har erstattet Radisson :-)
Bishkek tilbyr også storslagen natur bare 30 km fra hovedstaden. I Ala-Archa Canyon kan du sitte ved et vannfall hele dagen, ta en fottur til en isbre, eller til noen av områdets høyeste fjelltopper. Vi fikk ikke besøkt den parken, men flere andre.......

Josh paa jordet

Etter to regntunge netter i Chong-Kemin dalen, ble den våte blomsterengen vi campet i for myk for 14 tonn tunge Josh, og det uunngåelige var et faktum. Vi var fast i gjørmen. Etter først å ha gravd og dyttet uten hell, kom traktor nummer en til unnsetning. Men det var ikke for traktor nummer tre, fire timer senere, dukket opp at vi kom oss ut av gjørma. Da trakk to traktorer foran og en dyttet bak, og blomsterengen var omgjort til et gjørmehav. En artig opplevelse, som vi å kunne vert foruten :-)