Siste stopp India

Etter tre måneder på reise, og en voksende bagasje, var det med enorm lettelse vi slapp å betale overvekt i innsjekken på Tribhuvan International Airport i Kathmandu. Men lettelsen var kortvarig, da vi mellomlandet på Indira Gandhi International Airport i New Dehli, India, måtte vi ut med 300 Euro for 20 kilos overvekt. Vi tilbrakte nesten en hel dag på denne store og flotte flyplassen, før vi satte oss på siste flyet til Europa. 26 august var vi vel hjemme med sekken fulle av fantastiske minner, sterke opplevelser og ny lærdom. Reiselysten er like stor, og planleggingen av ny tur er allerede i gang. Vi vil takke alle som har vert med å følge oss på turen via bloggen. Det er kjekt å høre at mange har satt pris på å lese om våre reiseopplevelser, og vi er glade for at vi fikk dele de meg dere.

The Yak & Yeti

Vi tilbrakte de siste fire dagene av turen i ren luksus på Nepal’s mest kjente hotell; The Yak & Yeti Hotel. Hotellet har en sentral beliggenhet. Den eldste delen av hotellet er et tidligere Rana pallass, og er bygget i barokk stil. Vi bodde i en junior suite i den nye vingen, med utsikt over den nydelige hagen, to bassenger, og tennis baner. Vi ble tatt godt imot med velkomstdrinker, og behandlet som kongelige under hele oppholdet. Spesielt godt likte vi den ferske avisen vi fant under døren hver morgen. Det var utrolig godt å unne seg denne luksusen etter flere måneder med camping og ymse hotell. Room service ble en klar favoritt under oppholdet vårt, og morgenkåpen og tøflene flittig brukt.

Kumari Devi

Under vår omvisningstur av Durbar Square, som i virkeligheten består av tre sammenhengende tidligere kongelige torg, tok vår guide, Krishna, oss med til Kumari Bahal. Kumari Bahal er residensen til gudinnen Kumari Devi, som er en levende gudinne. Kumari Devi er altså trodd å være en reinkarnasjon, og velges utefra treogtjue kriterier. Den nåværende Kumari Devi er ni år gammel. Fra den dagen hun blir utvalgt til en levende gudinne bor hun i andre etasje i Kumari Bahal, fordi hun ikke har lov å berøre bakken. Den eneste gangen hun er ute er under den årlige festivalen, der hun kjøres rundt i en kjerre. Når hun når puberteten blir hun erstattet av en ny reinkarnasjon, og hennes tilværelse som gudinne opphører umiddelbart og hun går tilbake til sitt opprinnelige liv. På oppfordring av Krishna kom Kumari Devi til vinduet når vi besøkte, og vi kunne se henne stå der med en leke i hånden. Også da vi kjøpte en postkort på veien ut, av de mange damene som blokkerte inngangen, fremstod det heles om uvirkelig.

Kathmandu

Møte med Kathmandu var fult av synsinntrykk, lyder, farger og lukter som fullstendig overveldet oss. Vi vandret timevis gatelangs, shoppet i de utallige fortausbutikkene, spiste på det utrolige mangfoldet av restauranter, besøkte flere severdigheter, unngikk de pågående Tiger Balsam selgerne på gaten, eller tok oss en liten pause på en rickshaw. Så snart vi fikk sortert de første inntrykkene, og orientert oss i byen, var forelskelsen et faktum. For Annlaug som elsker å shoppe ble oppholdet i hovedstaden et fire dagers kjærlighetsforhold med Thamel distriktet. Men vi fikk også besøkt andre deler av byen, som Kathmandus tidligere kongelige torg; Durbar Square. Swayambhunath; også kalt ”The Monkey Temple”, et buddhistisk temepl som ligger på en høyde over byen med fantastisk utsikt og sjarmerende apekatter overalt. Bodhnath (Boudha); en gigantisk stupa med et pulserende liv rundt, ikke minst alle pilegrimene som går rundt den daglig. Etter å ha vert vitne til den manglende religionsfriheten i Tibet, var det en fornøyelse å se den friheten som munkene hadde i Nepal, som ved denne stupa’en.
Kathmandu er absolutt en by vi vil besøke igjen, og anbefaler andre eventyrlystne å besøke.

Nepal

Klemt mellom Himalaya fjellene i nord og Indias jungel i sør finner du Nepal. Dette mystiske landet åpnet først sine grenser for utlendinger i 1950. I dag assosieres det med jak okser og den avskyelige snømann, kloster og mantras, snødekkede fjelltopper og Sherpas, tempel og tigre, magi og mystikk. De fleste av landets 29,5 million innbyggere lever for under 2 dollar dagen, og landets utfordringer er massive. Etter tiår med uroligheter og borgerkrig avløste The Federal Republic of Nepal (28 May 2008) monarkiet, og Nepals hundreårige kongedømme var over. Landet er et yndet sted for backpackere, da både visum og reisetillatelser lett tilgjengelig og turister varmt mottatt. Det er imidlertid nok hinder når en reiser i landet, som dårlig infrastruktur, hyppige strømbrudd, og forsinkelser. Som igjen er en del av det daglige livet i Nepal.

Vennskapsveien – med livet som innsats

Veien som binder sammen Lhasa og Kathmandu ble bygget på 1960-tallet, men på grunn av den stadige rasfaren vil aldri Arniko Hwy kunne bli en hovedfartsåre mellom de to landene. Vår tur fra Kodari til Kathmandu var på slutten av regntiden da rasfaren er stor, noe vi fikk gjentatte påminnelser om på vår fire timers buss tur til hovedstaden. Den ene gangen var raset under en time ferskt, og mindre ras pågikk fremdeles mens vi ventet på at passasjerer på en buss foran oss og andre sjåfører med hendene og et par spett ryddet veien, slik at vi kunne passere det gjørmete rasstedet. Da bakende på bussen før oss slo ut og nesten av veien i det den gav gass for å passere, var vi ikke særlige høy i hatten.

The Last Resort

Våre første dager i Nepal ble tilbrakt på The Last Resort ved grensebyen Kodari. The Last Resort ligger i naturskjønne omgivelser på en åskam over Bhote Kosi elven. For å komme til resort’en må du gå over en hengebro, som strekker seg over den dype dalen og elven. Broen er også stedet for Nepal’s høyeste strikk hopp, som er en av mange adrenalinfylte aktiviteter. De eneste aktivitetene vi valgte å benytte oss av var å slappe av i svømmebassenget eller utenfor safari teltet vårt, og nyte den gode all-inclusive maten. Den elegante utformingen av stedet med en nesten uberørt jungel, og en spredt bebyggelse i stein og stier av grus eller stein heller, som knyttet sammen safari teltene skapte en fredfull stemning. Å holde seg til stien var noe vi gjorde tatt i betraktning at en tur vekk fra stien var en sikker måte å tiltrekke seg blodigler på. Den fuktige luften gjorde at vi til tross for det lille paradis var glade for å sette oss på en lokal buss til Kathmandu. Vi forlot nemlig turen her, da vi ville ha flere dager i hovedstaden.

Grensebyen Zhangmu

Zhangmu ligger på 2300 meter, og var en oksygenrik liten by som klamret seg til fjellsiden like ved grensen til Nepal. Den to tusen meter lange nedsigningen fra det tibetanske platå ble unnagjort på en ettermiddag, og for første gang på lenge kunne vi gå i trapper uten å bli andpusten. Selve byen bestod i hovedsak av forfallne skur i en fuktig frodig fjellside, men hadde et fargerikt og pulserende liv. Her ble vi værfaste i to dager, da regntiden en natt krevde deler av hovedveien (den eneste veien), og dermed utsatte vår planlagte sortier fra folkerepublikken Kina. Tiden ble dermed brukt til internett, badehus, kortspill og tallrike restaurant besøk.

Bushcamp

De siste fem ukene fra Bishkek til Kathmandu låg vi bak oss ca 7000 km, de fleste av de i Kina / Tibet. Lange avstander i øde områder betyr bushcamp, altså overnatting et sted i bush’en. Det ble det mange av i Tibet, også mange utrolige flotte, som ved Yamdrok Lake, og i Everest regionen.

Everest Base Camp

Etter en seks timers svært humpete kjøretur fra Vennskapsveien, som forbinder Lhasa med Nepal i Zhangmu, ankom vi Rongpu som er verdens høgstliggende kloster på 4980 moh. Dessverre var det gode været vi har hatt på turen byttet ut med regn og tunge skyer, dermed gikk vi glipp av den overveldende beliggenheten til klosteret ved nordveggen til Everest. Området ved Everest Base Camp (EBC) ligner mest et månelandskap, med leire og stein. Selve leiren på 5300 meter, er en klynge med telt, og provisoriske tehus og verdens høyest liggende postkasse. Men den har en svimlende utsikt mot verdens høyeste fjell, Mt. Everest, 8 848 moh. Vi fikk etter halvannet døgn i leiren, vel 15 minutter uforstyrret utsikt til Mt. Everest, et sterkt møte. Dessverre ble magien som verden høyeste fjell gav noe ødelagt av den skittne leiren full av søppel.