På grunn av jordskjelv og oversvømmelser var veen mellom Dunhuang og Golmud stengt for utlendinger, og vi måtte ta en tre dagers omvei via Xining. Omveien tok oss forbi byen Jiayuguan. Jiayuguan regnes tradisjonelt som den kinesiske sivilisasjonens ytterste utpost før ørkenen, og besøkes først og fremst på grunn av fortet fra Ming perioden. Jiayuguan fortet er det vestligste fortet langs den kinesiske mur, og ble bygget av stampet jord i 1372. Det var i en vakker ettermiddagssol vi besøkte fortet. Ved inngangen ble vi møtt av en liten gutt på 8 år som presenterte seg som guiden Mike. Med litt skepsis men rørt av hans sjarm tok vi han med på vår ferd gjennom fortet. Mike viste seg å være et kupp, ikke bare var engelsken hans god, men hans kunnskaper om fortet imponerte oss. Han fortalte om den kinesiske mur, steintavler, templene som gav åndelig næring til soldatene, kommunikasjonen mellom vakttårnene, trapper vs. Ramper, og mye mer. Etter hvert som vi ble kjent med han og fikk snakket med hans mor, kunne hun fortelle oss at Mike om tre dager skulle til Beijing og delta i en reklamefilm. Det var del av en premie i en engelsk konkurranse han hadde vunnet. Mike i sin unge alder var opptatt av å hjelpe andre mennesker og guidet ved fortet for å hjelpe turister, han ville ikke ta imot noe for hans tjenester. En kunnskapsrik og sjarmerende gutt som gjorde sterkt inntrykk på oss. Det ble en minnerik opplevelse å få treffe dette vidunderbarnet.
Etter besøket på fortet kjørte vi 6 km øst til Xuanbi Changcheng, som er en restaurert 1500-tallsseksjon av muren. Den slynger seg over flere fjellkammer i et kupert terreng. Besøket var mest verdt den flotte spaserturen og den vakre utsikten. Muren i seg selv er av en helt annen kvalitet og størrelsen enn den som er bygget i stein nær Beijing.
